I slutten av august før den virkelig store finanskrisen brøt ut gjorde vi noen spådommer om rentenivået, inflasjon og arbeidsledighet når vi trer inn i 2009. Det vi trodde da var at styringsrenten ville gå opp med 0.25 prosent poeng før nyttår og at den antageligvis ville stabilisert seg kanskje gått litt ned på nyåret.
Etter den dramatiske høsten har vi kanskje endret litt syn på dette. Renten har gått oppover og boliglånsrentene der etter. Denne uken ble det også holdt et ekstraordinært rentemøtet der styringsrenten ble satt ned 0.5 prosent poeng. Det er stor uro blandt befolkningen og boliger med huslån er svært bekymret for den store renteøkningen.
I det reviderte statsbudsjettet kom det fram at staten satser på en ekspansiv finanspolitikk, der de garanterer for bank innskudddene for lån mellom bankene. For grunnen til den store renteøkningen på lån mellom banker er at det er så stor risiko at de helst ikke vil låne bort penger, altså setter de opp renten.
Allerede nå ser vi tendenser til rente nedganger. Som sagt satt Norgesbank, i går 16 oktober, ned styringsrenten med 0.25 prosent poeng. I dag følger en av norges største banker, DNBnor ned renten med 0.6 prosent poeng. Vi tror renten komme til å fortsette å gå ned, for å kunne stabilisere markdet må den det. På grunn av dette har også arbeidsledigheten økt betydelig, særlig innenfor byggebransjen. Ingenting blir bygget og polakkenen drar tilbake til Polen
fredag 17. oktober 2008
fredag 10. oktober 2008
Island = krise?
Mandag denne uken kunngjorde Islands president at den økonomiske krisen kan komme til å slå Islands konkurs.
Årsaken til krisen på Island er at Islandske banker har vokst veldig fort. Og de har lånt ut penger til mange land, blant annet England, Sverige og Norge. Men bankene har ikke hatt mye egenkapital, så de har lånt mye av andre banker. Det har blitt sagt lenge at de Islandske bankene har tatt store risikoer. Og vi ser nå med stor uro rundt om i Europa at mange banker har fått problemer, og at de islandske bankene ikke klarer innfri lånene sine.
Årsaken til at valutaen synker er fordi islendingene kjøper for mye i utlandet. På Island er det stor etterspørsel etter euro, dollar og annen valuta, men det er ikke så stor etterspørsel etter islandske kroner i andre land.
«Jordskjelvet» på island har også økt presset på den islandske kronen. Den har mistet 30 prosent av sin verdi på én måned. Myndighetene valgte på tirsdag å innføre fast kronekurs. De frøs kursen på 131 kroner mot euro. Deretter kjøpte de 786 millioner islandske kroner for 6 millioner euro av valutareservene. Men dette hjalp heller ikke, kronekursen falt til rundt 190 kroner i valutamarkedet. Grunnen til at myndighetene valgte å fryse kursen var fordi de håpet at da ville ikke islandske kroner synke i verdi. Og etterspørselen etter islandske kroner ville gå opp.
En slik krise på Island betyr at ting blir dyrere for islendingene. Siden Island importerer omtrent alle forbruksvarer vil det bety en enda høyere inflasjon enn de allerede har, om ikke kronekursen styrker seg.
Islands statsminister har gått ut og sagt at hans budskap er enkelt, Island vil beskytte landets egne innbyggere og deres innbyggere. Landet kan ikke overta bankens forpliktelser til utlandet. Da vil landet risikere og gå konkurs.
De islandske bankene har nå ni ganger større gjeld i utlandet enn landets samlede verdiskapning på ett år.
108 britiske kommuner har nesten 800 millioner pund i innskudd i islandske banker. Noe som tilsvarer 8,4 milliarder norske kroner. Den britiske statsministeren Gordon Brown raser mot Islands statsminister og nekter og la Island slippe unna med finanskaoset som islandske banker etterlater seg i Storbritannia.
Den islandske kollapsen får også konsekvenser for Norge. Island eide hele 20% av Storebrand og etter at situasjonen i Island forverret seg har myndighetene kommandert bankene til å selge unna alt de har i utlandet.
Det er nå tre islandske banker som er satt under statlig kontroll, torsdag måtte også den største av dem alle, Kaupthing Bank også la seg styre. Den økonomiske krisen på Island er en av de verst noen gang, og statsminister frykter at økonomien vil kollapse helt. Derfor må regjeringen gå utenlands for å skaffe seg kapital.
Island har gått til Russland og bedt om et lån på 4 milliarder euro, det er ikke kjent at et lån er innfridd, men russerne har sendt personer til øya for å forhandle med den islandske sentralbanken om kriselånet.
Vår egen statsminister Jens Stoltenberg har insinuert at hvis vi blir spurt er vi villige til å stille opp med 500 millioner euro i land til Island.
Årsaken til krisen på Island er at Islandske banker har vokst veldig fort. Og de har lånt ut penger til mange land, blant annet England, Sverige og Norge. Men bankene har ikke hatt mye egenkapital, så de har lånt mye av andre banker. Det har blitt sagt lenge at de Islandske bankene har tatt store risikoer. Og vi ser nå med stor uro rundt om i Europa at mange banker har fått problemer, og at de islandske bankene ikke klarer innfri lånene sine.
Årsaken til at valutaen synker er fordi islendingene kjøper for mye i utlandet. På Island er det stor etterspørsel etter euro, dollar og annen valuta, men det er ikke så stor etterspørsel etter islandske kroner i andre land.
«Jordskjelvet» på island har også økt presset på den islandske kronen. Den har mistet 30 prosent av sin verdi på én måned. Myndighetene valgte på tirsdag å innføre fast kronekurs. De frøs kursen på 131 kroner mot euro. Deretter kjøpte de 786 millioner islandske kroner for 6 millioner euro av valutareservene. Men dette hjalp heller ikke, kronekursen falt til rundt 190 kroner i valutamarkedet. Grunnen til at myndighetene valgte å fryse kursen var fordi de håpet at da ville ikke islandske kroner synke i verdi. Og etterspørselen etter islandske kroner ville gå opp.
En slik krise på Island betyr at ting blir dyrere for islendingene. Siden Island importerer omtrent alle forbruksvarer vil det bety en enda høyere inflasjon enn de allerede har, om ikke kronekursen styrker seg.
Islands statsminister har gått ut og sagt at hans budskap er enkelt, Island vil beskytte landets egne innbyggere og deres innbyggere. Landet kan ikke overta bankens forpliktelser til utlandet. Da vil landet risikere og gå konkurs.
De islandske bankene har nå ni ganger større gjeld i utlandet enn landets samlede verdiskapning på ett år.
108 britiske kommuner har nesten 800 millioner pund i innskudd i islandske banker. Noe som tilsvarer 8,4 milliarder norske kroner. Den britiske statsministeren Gordon Brown raser mot Islands statsminister og nekter og la Island slippe unna med finanskaoset som islandske banker etterlater seg i Storbritannia.
Den islandske kollapsen får også konsekvenser for Norge. Island eide hele 20% av Storebrand og etter at situasjonen i Island forverret seg har myndighetene kommandert bankene til å selge unna alt de har i utlandet.
Det er nå tre islandske banker som er satt under statlig kontroll, torsdag måtte også den største av dem alle, Kaupthing Bank også la seg styre. Den økonomiske krisen på Island er en av de verst noen gang, og statsminister frykter at økonomien vil kollapse helt. Derfor må regjeringen gå utenlands for å skaffe seg kapital.
Island har gått til Russland og bedt om et lån på 4 milliarder euro, det er ikke kjent at et lån er innfridd, men russerne har sendt personer til øya for å forhandle med den islandske sentralbanken om kriselånet.
Vår egen statsminister Jens Stoltenberg har insinuert at hvis vi blir spurt er vi villige til å stille opp med 500 millioner euro i land til Island.
Abonner på:
Innlegg (Atom)